lørdag, juli 07, 2007

Glede strengt forbudt

Jeg var ute på byen fredag kveld. Vi gikk på et kjent utested som skal forbli unevnt. På et sted der de aller fleste «feiret» på en veldig sedat og sivilisert måte var vi en tanke gladere. Vi danset ikke på bordene eller noe, noe jeg er kjent for å gjøre noen ganger. Men vi koste oss og gjorde det åpenlyst.

Det begynte allerede da vi ankom. Skallagrimson, en riktig tøffing av en dørvakt spurte oss om vi var ok, og da hadde vi så langt ikke drukket en dråpe (det har for øvrig hendt at jeg har blitt nektet adgang til steder uten å ha drukket en dråpe). Vi svarte usjenert og velvillig, jo da, vi var i fin form. Da vi hadde feiret et par timer, med masse Guiness, og jeg vendte tilbake til bordet fra et toalettbesøk kom vakten (Skallagrimson) bort til oss og sa at nå hadde jeg fått nok. Jeg prøvde på en avslappet, veldig avslappet måte å snakke fornuft med mannen. Jeg sa, uten å snøvle det minste, uten å vise min irritasjon at jeg var helt ok, at vi var erfarne drankere og tålte en del, at han ikke burde komme her og ødelegge kvelden for oss, men det var helt forgjeves. Han sa at jeg fikk drikke opp glasset mitt (en helt utrolig gavmildhet fra hans side her), men at så var det slutt.

Vi fant oss simpelthen ikke i det og gikk rett til eieren bak disken og klaget, og fikk utrolig nok medhold, og vakten fikk tilsnakk for å være for ivrig i jobben. Hadde blikk kunnet drepe da ville vi alle vært døde. Det var dog intet han kunne gjøre, ikke uten at vi skeiet ut, som vi for øvrig hadde vært fjernt fra å gjøre hele kvelden.

Så Skallagrimson plaget oss ikke lenger. Han ventet vel bare på at vi skulle begynne å danse på bordene eller noe. Vi begynte uvilkårlig å vokte oss selv for å ikke si eller gjøre noe som kunne gi han ammunisjon. Vi hadde «vunnet», men kvelden, i hvert fall besøket der var helt klart ødelagt. Vi forlot stedet kort tid etter og gikk til et sted uten dørvakt.

Jeg har vel påpekt ganske mange ganger nå at jeg avskyr vaktbikkjer, alle former for dem, og jeg fikk nok en gang bekreftet min motvilje her. Folk som søker til maktposisjoner har en mer enn irriterende tendens til å ønske og kødde med andre, spesielt når man har det hyggelig. Glede, spesielt den mer uforfalskede, sprudlende versjonen er strengt forbudt. Alle sterke følelser er det. Fyren så Kaos i et knøttlite vannglass og det var nok til å skremme livskiten ut av han.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar